Oppgave 1- Blogging og nettsamfunn

Oppgave 1- Blogging og nettsamfunn
Internett og kommunikasjon

Da den første internettsiden dukket opp i 1989, var det for å hjelpe forskere med å dele informasjon om partikkelforskning. I midten av 1990- årene var datamaskiner blitt såpass rimelige at de begynte å finne veien inn i vanlige familiers hjem. Antallet nettsider økte, og i 1998 dukket Google opp.

Internett har endret måten vi mennesker kommuniserer på. På mindre enn 10 år har Internett gått fra å være et smalt medium for forskere og eksperter til å bli selve ryggraden i kommunikasjonsstrukturen vår. Det har f. Eks endret lesevanene våre. Man går ikke på biblioteket lenger for å finne stoff til skoleoppgaver. Men med Web 2.0 kan det også være vanskelig å vite om kilden du leser er pålitelig og troverdig.

Hvert eneste sekund opprettes det en ny blogg. Helt fra den første bloggen ble opprettet i 1999, har den hatt en sentral plass på Internett. Den vanligste inndelingen av blogger er de tematiske. F. Eks strikkeblogg, bokblogg, matblogg, politikkblogg, nyhetsblogg eller reiseblogg.
I begynnelsen var blogging noe som bare var forebeholdt den lille gruppen mennesker som kunne lage nettsteder. I dag er det å opprette en blogg blitt så enkelt at hvem som helst kan klare det. Det er til og med gratis å drifte den. Den er tilgjengelig for alle og likestilt for alle, og man kan si at den styrker demokratiet fordi den er åpen for alle. I motsetning til i Kina hvor det er diktatur, og myndighetene kontrollerer befolkningens nettbruk. Man kan til og med bli satt i fengsel hvis man blir oppfattet som en trussel mot myndighetene.

Noe som også har blitt veldig stort på Internett er nettsamfunnene. I et slikt samfunn kan du lage din egen profil med akkurat de bildene og den informasjonen du har lyst til. Du kan komme i kontakt med andre, sende meldinger, blogge og mye mer. Nettstedet Facebook er kanskje størst på dette. Melder du deg inn i et slikt nettsamfunn blir det enklere å kunne kommunisere med venner og kanskje skaffe seg nye venner.

Internett er et medium i startgropa, og mye spennende vil skje i årene fremover. Mobiltelefoner og andre bærbare enheter kan nå koble seg til Internett med full funksjonalitet. Snart vil alt fra bilen til toastmaskinen være koblet opp mot nettet og kunne fjernstyres fra din håndholdte enhet.

Kilder:
Tekster i tida/blogging og nettsamfunn

Oppgave 3- Gjengangere

Analyse av Gjengangere, av Henrik Ibsen

Tittel: Gjengangere
Forfatter: Henrik Ibsen
Utgivelsesår: 1881

http://danliterature.wordpress.com/henrik-ibsen-a-dolls-house/henrik-ibsen-an-enemy-of-the-people/

http://cdon.no/bøker/ibsen,_henrik/gjengangere-4173298

Boken er et dramatisk familiedrama, som tar opp en rekke emner som ”det gode borgerskap” ville tie om. Skuespillet skapte derfor stor ståhei da det kom ut i 1881, i det såkalte ”moderne gjennombruddet”.

Personene i stykket:
Fru Helene Alving (kammerherre Alvings enke)
Osvald Alving (fru Alvings sønn og maler)
Snekker Engestrand
Regine Engestrand

Intrigen i stykket er hovedsakelig at Fru Alving sliter med seg selv, fordi Osvald og Regine er halvsøsken. Dette plager henne veldig, og de eneste som vet det er henne selv og Pastor Manders. Fru Alving prøver desperat å holde fasaden på plass, men man ser at det ikke er så enkelt.

De realistiske samfunnsdramaene har fått betegnelsen borgerlig drama, og derfor er havner Gjengangere av Ibsen i denne kategorien. De borgerlige miljøene ble beskrevet med mange detaljer, som man kan se i sceneanvisningene i boken. Konkrete beskrivelser i minste detalj skulle få publikum til å se for seg rommet og interiøret akkurat slik det kunne være i virkeligheten. Beskrivelsene ga troverdighet.
Eksempel: ”En rommelig havestue med en dør på den venstre sideveggen og to dører på veggen til høyre. I midten av stuen et rundt bord med stoler omkring, på bordet ligger bøker, tidsskrifter og aviser. I forgrunnen til venstre et vindu, og ved dette en liten sofa med et sybord foran. I bakgrunnen fortsetter stuen i et åpent, noe smalere blomsterværelse, som er lukket utad av glassvegger og store ruter. På blomsteværelsets sidevegg til høyre er det en dør som fører ned til haven. Gjennom glassveggen skimtes et dystert fjordlandskap, sløret av et jevnt regn.” (akt 1, side 8, Gjengangere, Henrik Ibsen, 1881)

Stykket foregår i kronologisk rekkefølge, men også retrospektivt.

Ibsen brukte den retrospektive metoden i de fleste av hans stykker. Det vil si at han gjennom handling og dialog, gradvis avslørte ting som hadde skjedd i fortiden. Dette er med på å skape en spenning som gjør at mottakeren vil vite mer.

Ibsen skrev dansk/norsk, eller gammelnorsk. Han brukte mest dialoger for å få frem handlingen, altså et muntlig språk. Han ville dikte et jevnt og samferdig virkelighetsspråk. Språket forteller for eksempel hvilket sosialt miljø, personen tilhører.

Gjengangere innholder mange sceneanvisninger. De forteller om hvordan handlingen foregår eller hvordan humør personene er i, men også personene sitter, står eller beveger seg.
Ibsen brukte også mye mimikk for å forklare hva en tenker og føler.
Eksempler:
Regine (med åpen munn)
Regine (ser bestemt på ham)

Noen av temaene i boken er løgn og bedrag eller familieforhold.
Gjengangere spiller på nettopp dette. Fru Alving har levd på en løgn hele livet og når Regine får vite sannheten om hennes halvbror Osvald, føler hun seg bedratt. Stykket er et dramatisk familieforhold, mellom mor og sønn, far og datter, men alt viser seg til slutt å være en eneste stor løgn.

Kilder:
http://ibsen.net/index.gan?id=93&subid=0
Gjengangere. Ibsen H. 1881
Grip teksten. Dahl m. fler. 2008

Oppgave 2- Det moderne posjektet

De sentrale ideene i det moderne prosjektet

På 1700- tallet vokste det frem blant forfattere, filosofer, og samfunnsengasjerte mennesker en tro på at menneskene selv kan gjøre verden til et bedre sted. Det er denne kulturbevegelsen vi kaller ”det moderne prosjektet”. Viktige kjennetegn for det moderne prosjektet er troen på fremskrittet, troen på fornuften, troen på opplysning og troen på det frie mennesket.

Fremskrittet
Troen på fremskrittet er drivkraften i det moderne prosjektet, det at menneskene kan forandre verden. Forkjemperne for det moderne prosjektet vender blikket fremover og de mener at man kan skape en bedre verden.

Fornuften
Fornuften er en av de egenskapene som kjennetegner oss mennesker, den delen av oss der vi bruker logikk, argumentasjon og bevisførsel. Samfunnet i Europa på 1700- tallet var preget av gamle tradisjoner, religiøse forklaringer og nedarvede maktforhold. Men spørsmålet var om samfunnet var fornuftig. Hva skulle til for at alle skulle få et bedre liv? Hvordan burde samfunnet organiseres? Hvilke moralnormer bør gjelde? Hvordan bør barna oppdras? Slike spørsmål ble mye diskutert, og man brukte fornuften for å finne svar. Vitenskapene er et tydelig uttrykk for menneskets fornuft.

Opplysning
Det oppstod en sterk tro på nytten av kunnskap og opplysning blant større deler av befolkningen, i Europa på 1700- tallet. Man ville få gjennom obligatorisk skolegang, aviser, tidsskrifter, leksikon og andre bøker. På denne måten kunne mennesket bli i stand til å frigjøre seg fra gamle fordommer og forestillinger. Man kan si at 1700- tallet ble et gjennombrudd for de trykte massemediene.

Det frie mennesket
Et fritt menneske bestemmer over seg selv, og kan ha egne meninger og følge egne avgjørelser. Forestillingen om at hvert enkelt menneske er fritt til å bestemme over sitt eget liv, henger sammen med ideen om menneskerettigheter. Teorien om at alle mennesker har like rettigheter bare fordi de er mennesker, ble utarbeidet på 1700- tallet. Alt i alt er menneskerettighetene et viktig prinsipp i mange lands grunnlover, også i den norske. I 1948 vedtok FN en menneskerettighetserklæring som skal gjelde for alle mennesker i hele verden.

http://hvorhenderdet.nupi.no/Artikler/2005-2006/Folkerett-foer-og-under-krig/(part)/5

   

http://www.altermedia.info/page/5 










Kilder:
Grip teksten. Dahl m. fler. 2008
http://tusenogenord.blogg.no/1255974981_det_moderne_prosjekte.html