Oppgave 2- Det moderne posjektet

De sentrale ideene i det moderne prosjektet

På 1700- tallet vokste det frem blant forfattere, filosofer, og samfunnsengasjerte mennesker en tro på at menneskene selv kan gjøre verden til et bedre sted. Det er denne kulturbevegelsen vi kaller ”det moderne prosjektet”. Viktige kjennetegn for det moderne prosjektet er troen på fremskrittet, troen på fornuften, troen på opplysning og troen på det frie mennesket.

Fremskrittet
Troen på fremskrittet er drivkraften i det moderne prosjektet, det at menneskene kan forandre verden. Forkjemperne for det moderne prosjektet vender blikket fremover og de mener at man kan skape en bedre verden.

Fornuften
Fornuften er en av de egenskapene som kjennetegner oss mennesker, den delen av oss der vi bruker logikk, argumentasjon og bevisførsel. Samfunnet i Europa på 1700- tallet var preget av gamle tradisjoner, religiøse forklaringer og nedarvede maktforhold. Men spørsmålet var om samfunnet var fornuftig. Hva skulle til for at alle skulle få et bedre liv? Hvordan burde samfunnet organiseres? Hvilke moralnormer bør gjelde? Hvordan bør barna oppdras? Slike spørsmål ble mye diskutert, og man brukte fornuften for å finne svar. Vitenskapene er et tydelig uttrykk for menneskets fornuft.

Opplysning
Det oppstod en sterk tro på nytten av kunnskap og opplysning blant større deler av befolkningen, i Europa på 1700- tallet. Man ville få gjennom obligatorisk skolegang, aviser, tidsskrifter, leksikon og andre bøker. På denne måten kunne mennesket bli i stand til å frigjøre seg fra gamle fordommer og forestillinger. Man kan si at 1700- tallet ble et gjennombrudd for de trykte massemediene.

Det frie mennesket
Et fritt menneske bestemmer over seg selv, og kan ha egne meninger og følge egne avgjørelser. Forestillingen om at hvert enkelt menneske er fritt til å bestemme over sitt eget liv, henger sammen med ideen om menneskerettigheter. Teorien om at alle mennesker har like rettigheter bare fordi de er mennesker, ble utarbeidet på 1700- tallet. Alt i alt er menneskerettighetene et viktig prinsipp i mange lands grunnlover, også i den norske. I 1948 vedtok FN en menneskerettighetserklæring som skal gjelde for alle mennesker i hele verden.

http://hvorhenderdet.nupi.no/Artikler/2005-2006/Folkerett-foer-og-under-krig/(part)/5

   

http://www.altermedia.info/page/5 










Kilder:
Grip teksten. Dahl m. fler. 2008
http://tusenogenord.blogg.no/1255974981_det_moderne_prosjekte.html