Analyse av Gjengangere, av Henrik Ibsen
Boken er et dramatisk familiedrama, som tar opp en rekke emner som ”det gode borgerskap” ville tie om. Skuespillet skapte derfor stor ståhei da det kom ut i 1881, i det såkalte ”moderne gjennombruddet”.
Personene i stykket:
Fru Helene Alving (kammerherre Alvings enke)
Osvald Alving (fru Alvings sønn og maler)
Snekker Engestrand
Regine Engestrand
Fru Helene Alving (kammerherre Alvings enke)
Osvald Alving (fru Alvings sønn og maler)
Snekker Engestrand
Regine Engestrand
Intrigen i stykket er hovedsakelig at Fru Alving sliter med seg selv, fordi Osvald og Regine er halvsøsken. Dette plager henne veldig, og de eneste som vet det er henne selv og Pastor Manders. Fru Alving prøver desperat å holde fasaden på plass, men man ser at det ikke er så enkelt.
De realistiske samfunnsdramaene har fått betegnelsen borgerlig drama, og derfor er havner Gjengangere av Ibsen i denne kategorien. De borgerlige miljøene ble beskrevet med mange detaljer, som man kan se i sceneanvisningene i boken. Konkrete beskrivelser i minste detalj skulle få publikum til å se for seg rommet og interiøret akkurat slik det kunne være i virkeligheten. Beskrivelsene ga troverdighet.
Eksempel: ”En rommelig havestue med en dør på den venstre sideveggen og to dører på veggen til høyre. I midten av stuen et rundt bord med stoler omkring, på bordet ligger bøker, tidsskrifter og aviser. I forgrunnen til venstre et vindu, og ved dette en liten sofa med et sybord foran. I bakgrunnen fortsetter stuen i et åpent, noe smalere blomsterværelse, som er lukket utad av glassvegger og store ruter. På blomsteværelsets sidevegg til høyre er det en dør som fører ned til haven. Gjennom glassveggen skimtes et dystert fjordlandskap, sløret av et jevnt regn.” (akt 1, side 8, Gjengangere, Henrik Ibsen, 1881)
Eksempel: ”En rommelig havestue med en dør på den venstre sideveggen og to dører på veggen til høyre. I midten av stuen et rundt bord med stoler omkring, på bordet ligger bøker, tidsskrifter og aviser. I forgrunnen til venstre et vindu, og ved dette en liten sofa med et sybord foran. I bakgrunnen fortsetter stuen i et åpent, noe smalere blomsterværelse, som er lukket utad av glassvegger og store ruter. På blomsteværelsets sidevegg til høyre er det en dør som fører ned til haven. Gjennom glassveggen skimtes et dystert fjordlandskap, sløret av et jevnt regn.” (akt 1, side 8, Gjengangere, Henrik Ibsen, 1881)
Stykket foregår i kronologisk rekkefølge, men også retrospektivt.
Ibsen brukte den retrospektive metoden i de fleste av hans stykker. Det vil si at han gjennom handling og dialog, gradvis avslørte ting som hadde skjedd i fortiden. Dette er med på å skape en spenning som gjør at mottakeren vil vite mer.
Ibsen skrev dansk/norsk, eller gammelnorsk. Han brukte mest dialoger for å få frem handlingen, altså et muntlig språk. Han ville dikte et jevnt og samferdig virkelighetsspråk. Språket forteller for eksempel hvilket sosialt miljø, personen tilhører.
Gjengangere innholder mange sceneanvisninger. De forteller om hvordan handlingen foregår eller hvordan humør personene er i, men også personene sitter, står eller beveger seg.
Ibsen brukte også mye mimikk for å forklare hva en tenker og føler.
Eksempler:
Regine (med åpen munn)
Regine (ser bestemt på ham)
Ibsen brukte også mye mimikk for å forklare hva en tenker og føler.
Eksempler:
Regine (med åpen munn)
Regine (ser bestemt på ham)
Noen av temaene i boken er løgn og bedrag eller familieforhold.
Gjengangere spiller på nettopp dette. Fru Alving har levd på en løgn hele livet og når Regine får vite sannheten om hennes halvbror Osvald, føler hun seg bedratt. Stykket er et dramatisk familieforhold, mellom mor og sønn, far og datter, men alt viser seg til slutt å være en eneste stor løgn.
Kilder:
http://ibsen.net/index.gan?id=93&subid=0
Gjengangere. Ibsen H. 1881
Grip teksten. Dahl m. fler. 2008
Gjengangere spiller på nettopp dette. Fru Alving har levd på en løgn hele livet og når Regine får vite sannheten om hennes halvbror Osvald, føler hun seg bedratt. Stykket er et dramatisk familieforhold, mellom mor og sønn, far og datter, men alt viser seg til slutt å være en eneste stor løgn.
Kilder:
http://ibsen.net/index.gan?id=93&subid=0
Gjengangere. Ibsen H. 1881
Grip teksten. Dahl m. fler. 2008
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar